1. FN´s og Unesco´s rolle ved fredskultur
FN, opprettet i 1945 etter 2. verdenskrig´s katastrofe, proklamerer i 1999 en deklarasjon og handlingsplan for fredskultur utarbeidet av
UNESCO.  Fredskultur begynner i menneskets sinn og innstilling.
Påstanden «Si vis pacem, para bellum»,  «Hvis du vil ha fred må du forberede krig», er utdatert. Hvis man vil ha fred, må man forberede
og fremme fred.

2. Hindringer for fredskultur

Optimismen for utviklingen av fredskultur fikk et alvorlig tilbakeslag etter terrorangrepet 11. september 2001 og ble avløst av “krigen mot terror”.
Verdens militærutgifter har i 2020 steget till 1.917 000 000 000 dollar som tilsvarer ca 600 FN-årsbudsjetter. 8 dager av militærbudsjettet er nok til å gi utdanning for alle barn i verden i 12 år.

Atomnedrustningsarbeidet har stoppet opp. Alle 9 atomlandene moderniserer og effektiviserer nå sine atomvåpenarsenal. Det ansees at vi er nærmere en atomkrig enn noensinne. USA har utstasjonert atomvåpen i fem europeiske land (Tyskland, Belgia, Nederland, Italia, Tyrkia), i tillegg til de atomvåpnene Frankrike og England har. Norge er blant de 10 største våpenprodusenter målt per capita. FNs traktat om forbud mot atomvåpen er ikke ratifisert av Norge.

Militariseringen er en av de største truslene mot menneskeheten ved siden av hurtig økende ulikhet i makt og penger og miljøkrisen (tap av arter og klima).

3. Fredskulturen holdes oppe av åtte pilarer:

1.Utdanning for alle, kvalitetsundervinsing og fredsundervisning. Øve dialog mot debatt
Å lære er:  å lære å lære, å være, å gjøre, å leve sammen

2.Utvikling av bærekraft og rettferdig sosial og økonomisk utvikling. Smultringteorien blir prøvet ut som bærekraftig økonomisk basis i Amsterdam (se økonom Kate Raworth, godt omtalt av Ove Jakobsen i Pengevirke nr.1,2020, s.28)
Forlate bruttonasjonalprodukt som målestokk for velferd.
Alle tjenester det betales for, er med i BNP, uavhengig om de tjener gode eller dårlige formål. Naturalhusholdning og dugnadsarbeid teller for eksempel ikke. New Zealand inspirerer med “Nasjonalt velferdsprodukt”.

 3.menneskerettsprinsippet, om likhet i muligheter og likhet for retten.

 4.Likestilling mellom kvinner og menn

 5 Demokrati: styrke direkte demokrati og lokal forankring

 6.Toleranse, solidaritet

 7. Kunnskap og informasjonformidling. Hemmeligholdelse av ubekvemme sannheter må opphøre.

 8. Fred og sikkerhet. Dyrke freden som de vakreste orkideer. Problematisere sikkerhetsbegrepet.  Hva truer egentlig vår sikkerhet? Konfrontere de virkelige truslene (se over) istedenfor å skape hypotetiske fiendebilder  for å legitimere krigsindustrien.

4. Norges rolle i Sikkerhetsrådet

Vi må prøve å påvirke Norges rolle i sin toårige periode i Sikkerhetsrådet til å fremme fredskultur. Se Ingeborg Breines’ forslag til regjeringen som finnes på Hardangerakademiets hjemmeside.
https://hardangerakademiet.no/2020/07/29/verden-vi-og-sikkerhetsradet/