Hjem » Verden, vi og Sikkerhetsrådet

Verden, vi og Sikkerhetsrådet

 Ingeborg Breines, foredragsholder på Fredsymposiet 2020:

Gode råd når Norge skal inn i Sikkerhetsrådet. 

Norge er for femte gang valgt inn i FNs Sikkerhetsråd. Denne gang for perioden 2021 – 2023. Hver periode kan ha sin egenart og sine utfordringer. I denne perioden står verden midt i et nødvendig paradigmeskifte, godt synlig gjennom flere kriser allerede før koronapandemien, men nå forsterket og tydeliggjort. 

FN-pakten gir Sikkerhetsrådet stor makt til å bidra til å avverge krig. Alle medlemsland må følge rådets vedtak og kun Sikkerhetsrådet kan sende ut fredsbevarende styrker. USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike er de fem faste medlemmene av Sikkerhetsrådet og har vetorett, og atomvåpen, mens Norge er ett av ti valgte land. Hovedforsamlingen, som er et mer demokratisk organ, kan ta opp problemstillinger som er politisk fastlåste i Sikkerhetsrådet. Sikkerhetsrådet har rullerende presidentskap på en måned av gangen. Norge vil i denne perioden få minimum en måned hvor de kan sette agendaen, maksimum to. 

Regjeringen har så langt mest snakket om hvor viktig det er for Norges prestisje å være med og at de ”vil ivareta norske interesser og fremme multilateralt samarbeid”. Men er det norske interesser som skal ivaretas i Sikkerhetsrådet? På Hardangerakademiets årlige fredsseminar, 31. juli – 2. august 2020, vil deltakerne få anledning til  drøfte hva Norge kan og bør stå opp for i Sikkerhetsrådet. Jeg håper Norge vil være modig og selvstendig, lytte til det norske folk og bidra til å:

  • Styrke FN og multilateralt samarbeid med omsorg, innsikt og ressurser. Det vil i praksis blant annet si å prioritere dialog, diplomati og demokratiske prosesser og fremme fred og rettferdighet foran kommersiell globalisering, frihandel og egennytte.
  • Ta opp sikkerhetsbegrepet til revisjon. Covid-19 har vist verden at sofistikerte våpen og såkalt militær ”sikkerhet” ikke gir trygghet verken for pandemier, miljø- og klimakrisa eller atomtrusselen. Verken menneskeheten eller planeten tåler et utvidet og fornyet våpenkappløp. Palme-kommisjonens visjon om ”felles sikkerhet” må igjen på bordet. Norge var, sammen med Canada, foregangsland for utviklingen av begrepet ”menneskelig sikkerhet” og må videreføre det nå i den akutte krisesituasjonen hvor behovet er enormt for matsikkerhet, trygg helse, relevant utdanning, likeverd og arbeid. 
  • Bidra til at folkeretten, med dens grunnlag i FN-pakten og internasjonal lov, brukes aktivt og utvetydig og heller ikke forveksles med humanitær rett/krigens lov.
  • Aktivt støtte FNs generalsekretær António Guterres’ oppfordring til en verdensompennende våpenhvile for å gi ro og ressurser til å bekjempe koronapandemien. En reduksjon i militære kostnader (19 000 000 000 000 kroner) på 10% årlig vil gjøre det mulig å realisere FNs bærekraftsmål og FNs Parisavtale om klima. 
  • Bidra på alle mulige måter til å få akseptable, rettferdige og fredelige løsninger på de krigene som pågår i dag. Norge har historisk et spesielt ansvar i forhold til Israel/Palestina og til Libya, dessuten til andre NATO ”utenfor-område-kriger” vi har vært/er med på som i Afghanistan, Syria, Irak og Mali.
  • Bruke anledningen til endelig å underskrive og ratifisere FNs atomvåpenforbud. Nå er det kun ti land til som må ratifisere før forbudet trer i kraft. Norge kan slik bli en inspirasjon for å få også de fem faste Sikkerhetsrådsmedlemmene og NATO-land til å gjøre det samme. 
  • Fremme sanksjoner mot våpenproduksjon og våpensalg og redusere økonomiske sanksjoner som oftest  rammer vanlige folk svært negativt.
  • Bidra aktivt til å få konvertert militær styrke til å ivareta omsorgsoppgaver for miljø, klima, helse og grunnleggende basisbehov for alle.
  • Prioritere deltakelse i FNs fredsbevarende styrker istedenfor i NATOs kriger utenfor eget geografisk område (”out-of-area”).
  • Bidra til å redusere spenninger og rivaliseringer og i stedet fremme FNs Handlingsprogram for fredskultur. 
  • Bidra til at Sikkerhetsrådet bruker alle sine verktøy og muligheter til å fremme fred med fredelige midler, som ved forhandlinger, undersøkelser, mekling, forlik, voldgift, rettsavgjørelser, ved benyttelse av regionale organer eller ordninger eller ved andre fredelige midler etter deres eget valg.
  • Bidra til demokratiske prosesser og åpenhet rundt de sakene som drøftes i Sikkerhetsrådet og holde sivilsamfunnet hjemme informert og gi mulighet for interaksjon og påvirkning, gjerne med en spesiell kontakt til og møter med urfolk og kvinne-, freds- og miljøbevegelsene.