9 – 11. oktober 2020: Økologisk landbruk i lys av økologisk økonomi

Her kan du se dagsorden for kurset.

Økologisk produksjon av mat har en sentral posisjon innenfor en økologisk økonomi som ikke overskrider naturens tålegrenser og som sørger for at alle mennesker får tilfredsstilt grunnleggende behov. Med andre ord en økonomi som skaper fred mellom mennesker og natur, mellom mennesker og i det enkelte mennesket.

Økologisk landbruk er ikke å gå tilbake til slik det var i gamle dager. Vi må selvfølgelig hente verdifull visdom fra tidligere tider, men det moderne økologiske landbruket er en dynamisk prosess hvor vi stadig må søke kunnskap om de livgivende sammenhengene i naturen og hvor vi som mennesker er medskapende. 

Det finnes heldigvis mange praktiske eksempler på slike fremtidsrettede økologiske landbruk, både her i Norge og internasjonalt. Vi har kretsløpslandbruk, regenerativt landbruk, permakultur og mange andre. Dette er også satt i en en større sosial sammenheng som for eksempel Øko- Regioner i Italia og Portugal hvor flere kommuner har gått sammen i nettverk og ALGOA ( Asian Local Governments for Organic Agriculture) og mange Økolandsbyer.

Her er en plakat for seminaret du kan laste ned, skrive ut.

Foredrag om Økologisk økonomi ved Ove Jacobsen og Jostein Hertewig:

Økologisk økonomi representerer grunnleggende endringer på flere områder i forhold til dagens kapitalistiske økonomi. Den viktigste forskjellen er et skifte fra en mekanisk til en organisk virkelighetsforståelse. På systemnivå innebærer det en endring fra atomistisk konkurranse til samarbeidende nettverk. På individnivå blir ideen om det økonomiske menneske som en egosentrisk nyttemaksimerer erstattet med et økologisk menneske som ser seg selv som integrert i kultur og natur. For næringslivet betyr de nevnte endringene at strategisk tenkning der målet er å lage planer for vinne over konkurrentene på markedet til å samarbeide om løsninger for det felles beste (partnership approach). Her er vi også direkte inne i kjernen for økologisk landbruk. Dette handler om et mangfold av planter, dyr og naturtyper og at vi rett og slett begynner å samarbeide med naturens kretsløp. Økologisk landbruk bygger også på et helhetssyn fra jord til bord. Vi må sørge for at det er nok næringsriktig mat til alle. Vi må derfor dele på de ressursene vi har, dyrke så mye som mulig lokalt og ellers høste av naturens overskudd. Vi kan ikke importerer mat fra andre land der denne produksjonen ødelegger naturgrunnlaget. Vi må også tilpasse det vi spiser til det som kan produseres på en bærekraftig måte og med god dyrevelferd. Vi må helt klart må vi se på konsekvensene av det høye kjøttforbruket vi har i vestlige mattradisjoner og at feilernæring og overvekt er en stor og økende utfordring.

Økologisk landbruk er ikke å gå tilbake til slik det var i gamle dager. Vi må selvfølgelig hente verdifull visdom fra tidligere tider, men det moderne økologiske landbruket er en dynamisk prosess hvor vi stadig må søke kunnskap om de livgivende sammenhengene i naturen og hvor vi som mennesker er medskapende. Det finnes heldigvis mange praktiske eksempler på slike fremtidsrettede økologiske landbruk, både her i Norge og internasjonalt. Vi har kretsløpslandbruk, regenerativt landbruk, permakultur og mange andre. Dette er også satt i en en større sosial sammenheng som for eksempel Øko- Regioner i Italia og Portugal hvor flere kommuner har gått sammen i nettverk og ALGOA ( Asian Local Governments for Organic Agriculture) og mange Økolandsbyer.

Økologisk produksjon av mat har en sentral posisjon innenfor en økologisk økonomi som ikke overskrider naturens tålegrenser og som sørger for at alle mennesker får tilfredsstilt grunnleggende behov. Med andre ord en økonomi som skaper fred mellom mennesker og natur, mellom mennesker og i det enkelte mennesket.

Foredrag om økologiske landsbyer ved Kristian Flo:

En innføring i noen av de sentrale ideene som ligger til grunn for utvikling av økolandsbyer. Det gjelder først og fremst å skape bærekraftige enheter hvor mennesker kan bo, arbeide og tilbringe mesteparten av fritiden. Stor grad av selvforsyning på de fleste områder slik som mat, klær og energi er også av stor betydning for å skape et minst mulig økologisk fotavtrykk.

Øko-landsbyer kan organiseres både i urbane og rurale områder. Når flere går sammen for å løse de oppgavene som skal til for å skape et godt leveområde for dem selv og miljøet, er dette lettere enn hver for seg, eller for bare en enkelt familie. Tradisjonelt har mennesker levd i grupper av ulike størrelser. Studier har vist at grupper på fra 50 til 100 mennesker kan være ideelle i slike sammenhenger.

En felles global innsats i riktig retning vil kunne forbedre våre utsikter til å redde klodens klima og miljø. Bedre organisering, omtanke for naturen, mer samarbeid  og rettferdig fordeling i stedet for konkurranse er blant økolandsbyenes viktigste løsningsforslag.

Foredragsholdere på kurset:

Jostein Hertwig er advokat, bonde og leder for BERAS (Baltic Recycling Agriculture and Society). Han er koordinator for et nettverk for FN som gjelder som gjelder økologiske matsystemer (kretsløpsjordbruk). Dette er FNs bærekraftsmål nummer 12.

Ove Jakobsen er professor ved institutt for økologisk økonomi og etikk ved Nord Universitetet i Bodø. Han arbeider med samspillet mellom økonomi, samfunn og natur, og formidler sin forskning i bøker, artikler og seminarer. Ove Jakobsen etterspørres fra inn- og utland som fremtidsforsker.

Kristian Flo er mangeårig folkehøyskolelærer med utdannelse innen geografi, språk og humanistiske fag.  Fra han var ung har han hatt en særlig interesse for mat og matproduksjon, og hans hovedfokus de senere årene har vært hvordan vi kan utforme fremtidens landbruk slik at vi har en fremtid.
Ved siden av å være sentral i utviklingen av Hardangerakademiet er Kristian initiativtaker til Bruvik økologiske landsby, som nå er under oppføring på Osterøy ved Bergen.