30. juli – 1. august: Fredssymposium 2021

Jan Øberg holdt to foredrag på symposiet:

- State of the World
- Omrustning for fred, miljø og utvikling

Militarismen er en af de grundlæggende årsager til menneskehedens krise. Vi må definere den og se den klart foran os, det handler om at forstå voldens rolle i Vestens kultur og politik. Vi må begynde at se vold på samme måde som voldtægt, kannibalisme og terror – som noget, der er udelukkende negativt ladet. 

Det betyder omrustning til en anden måde at skabe sikkerhed på i det moderne samfund i fremtiden – at lære af den sikkerhedspolitiske katastrofe som netop Coronaen – helt overset – i virkeligheden er.
Men det betyder også en total «omrustning» – eller «oprustning» af intellekt og moral. Dagens politik, medier og forskning står i vejen herfor og vi behøver et paradigmeskifte af meget store dimensioner.
Der er håb forude – men ikke med den nuværende tænkning, styrede medier og politisk bunden forskning.

Jan Øberg

Om Jan Øberg: Født 1951 i Danmark. Fil.dr. og dosent i sosiologi ved Lunds Universitet 1981 og sjef for Lund University Peace Research Institute, LUPRI, 1983-1989. Sjef for Den danske Fredsfond og medlem av den danske regjerings Sikkerheds- og Nedrustningspolitiske Udvalg i 1980erne.

Gjesteprofessorater i fredsstudier rundt om i verden – Japan, Østerrike, Italia, Burundi, Sveits. Har arbeidet i konfliktområder som alle deler av det tidligere Jugoslavia, Georgia, Irak før krigen, Iran og Syria. Har bidratt til opprettelsen av akademisk fredsforskning på Tehrans Universitet.
Øberg er med sin hustru, Christina, medstifter i 1986 av Den Transnationelle Stiftelse for Freds- og Fremtidsforskning, TFF, en privat og av regjering og virksomheter helt uavhengig stiftelse med omkring 50 ledende fredseksperter i sitt nettverk – se https://transnational.live   I disse år har han og TFF fokus på Kina og de nye Silkeveiene, the Belt And Road Initiative, BRI og han har fulgt Kinas enestående utvikling siden første besøk i 1983.

Endelig er Øberg også kunstfotograf med eget studio/galleri – se på https://obergphotographics.com – med fokus på hva bilder av fred kan tenkes å være i en verden hvor vi har rikelig med bilder av volden.
Mer om Jan Øberg på hans personlige blog – https://janoberg.me og på onlinebogen «Goodbye Peace. Worldmoires Into A Peaceful Future» på https://oberg.life

Foredrag og diskusjon med Fredrik S. Heffermehl, jurist og forfatter:

Nobels fredspris – i fredens eller krigens tjeneste?

Kapprustning, mistillit, livsfare, eller samarbeid, tillit nedrustning? Det er ikke tvil om hva vi ville foretrekke … om vi hadde kunnet velge. Men hvorfor kan vi ikke velge, hinderet er jo en forestilling og en mentalitet som er mulig å endre, som slavehold, kolonialisme, sexisme – tenk på hva MeToo har utrettet på noen få år. Tradisjonene, samspillet mellom landene har gitt oss en ond sirkel det er vanskelig å bryte. Mektige økonomiske interesser gjør hva de kan for å unngå en demilitarisering av internasjonal politikk. Hva om bare en liten brøkdel av midlene kunne bli omplassert til å planlegge og satse på fredelig samarbeid? 

 

Før symposiet skrev han: På Hardangersymposiet 2021 vil jeg bruke erfaringene fra mitt arbeid i de siste ti år. Min nyeste bok, «Medaljens bakside. Nobels fredspris – hundre års ubrukte muligheter» viser at man ikke skal skrape mye i forgyllingen for å se at norske politikere alltid har mislikt Nobels fredsvisjon og har sabotert hans ønske med «prisen for fredsforkjempere» – å fremme de fredsideene Bertha von Suttner (Ned med våpnene) sto for.Fredsprisen har mye å lære oss om krigen. Et riktigere navn hadde vært nedrustningsprisen, men den er blitt en av kreftene som støtter og beskytter militærvesenet.

 Jeg fikk tillatelse til å gjennomgå Nobelkomiteens arkiver og fant at bare en tredel av tildelte priser var innenfor testamentets idé om fred ved å befri landene for våpen og krigere. Til gjengjeld fant jeg 114 personer som hadde vært de rettmessige mottakere etter testamentet. Boken ble dermed et pionerarbeid om fredstenkningens lite kjente idéhistorie gjennom 120 år. En av de fremste ekspertene på feltet, historikeren Peter van den Dungen (Bradford University) sier at boken er «Den mest originale, interessante og viktige bok om Nobels fredspris – noensinne». Det er en fagbok, men skrevet for å gi et bredt publikum innsikt i hva fredsarbeid er, hindrene det møter og hvordan de kan overvinnes.

Fredrik S. Heffermehl

Fint om noen ønsker å forberede seg ved å lese vår liste over kandidater for 2021, vi godtar ikke komiteens hemmelighold og legger de relevante nominasjonene åpent ut på nobelwill.org. Der fins også mulighet for å bestille boken.

Om Fredrik S. Heffermehl:    Han er født i Oslo i 1938, har hatt ledende posisjoner i den norske og internasjonale fredsbevegelsen (bl.a. IPB, IALANA). Med juridisk embetseksamen fra Oslo (1964) og en Master of Laws-grad fra New York University (1970) har Heffermehl vært dommerfullmektig, advokat og siden 1982 fri intellektuell, som skribent, oversetter, foreleser, med freds- og nedrustningsarbeid som hovedinteresse. Han har vært internasjonal spaltist for Inter Press Service og er publisert i ledende aviser over hele verden. Han har redigert «Peace is Possible» (2000) som kom på 18 språk, på norsk «Hvem sa at fred er umulig?». Her beskriver 31 fremtredende fredsskapere sitt arbeid på en konkret og ikke-akademisk måte.

Fredrik S. Heffermehl er visepresident for International Association of Lawyers against Nuclear Arms (IALANA) og tidligere visepresident for International Peace Bureau, og drev lenge Oslo-sekretariatet for IPB. I flere år deltok han i FN-konferanser i New York og Geneve og ledet Norges fredsråd og Informasjonsarbeidere for fred.

Siden 2007 har Heffermehl brukt den lenge glemte ideen bak Nobels fredspris som verktøy til å formidle ideen om at internasjonal sikkerhet krever at landene samarbeider i felles interesse. «The Nobel Peace Prize», som kom ut på seks språk i årene 2008-12, inneholdt den første kjente tolkning av prisens formål. Den nyeste boken, høsten 2020, «Medaljens bakside» tar frem alle de 114 som skulle ha vunnet om Nobels vilje hadde blitt fulgt. Den nedrustningsprisen Nobel ville skape er blitt et redskap for det motsatte av hva han hadde i tankene.

 

Odins allsidige spelemannstrio holdt konsert lørdag kveld

Odin Døssland: fiolin, ukulele flygelhorn og vokal

Bjørn Breilid: gitar og vokal

Torgeir Døssland: kontrabass
 
Sommernatt ved fjorden med kulturinnslag, bål og en godbit fra kjøkkenet.

Maleriutstilling

CV Jan Erik Willgohs

Kunstneren Jan Erik Willgohs stilte ut egne malerier i Jonatunet under fredssymposiet.  Han skriver dette om hvordan han utøver sin kunst:

«For meg er det en klar forutsetning for å lede et bilde mot resultat, at prosessen bygger på et innhold. Dette innholdet kan være en refleksjon over levd liv, som en dagbok, eller en pekepinn mot noe jeg søker meg mot. En udefinert lengten som først finner sin form når jeg kan gjenkjenne den på lerretet. I dette møter innlevelsen utlevelsen, Innholdet struktureres, med farge og komposisjon, hovedsaklig inn i to motivkretser; Vekstenes frodige liv og i himmelens frie bevegelser.»

 

"ÅPNING" av Jan Erik Willgohs, 90x100 cm