En rapport fra Fredssymposiet,
formet som et tilbakeblikk
Klokken er 19 og datoen 31.juli.
Både foredragsholderne, vår spesielle kulturgjest og alle gjester og medarbeidere er på plass.
Vi er alle symposiedeltakere fra nå av. Alle de 10 nordiske små flagg blafrer fra broen og det store norske vaier i vinden fra flagghaugen.
VELKOMMEN TIL FREDSSYMPOSIET SOMMEREN 2020!
Det begynte med dueslipp fra altanen etter resitasjon av Arne Garborgs
manende og håpefulle «Strid for fred.»
Ja, lat oss strida og lat oss tru
og byggja med tankar ei bivrebru
til den heilage, høge framtid.
Til Elizabeth Røttingens Bachspill toget alle inn i salen der stolene hadde behørig coronaavstand mellom hverandre, og vår kulturgjest Birgitte Grimstad med hardangerkomponisten Geir Tveitt ønsket «Velkomen med æra.»
Etter å ha fortalt om den nye storkommunen Ullensvang erklærte ordfører Roald Aga Haug symposiet for åpnet etter god tradisjon fra Jon Larsgard, ordfører i «gamle» Jondal kommune.
Ingeborg Breines, tidligere Unescodirektør og president i International Peace Bureau stilte spørsmål om tidens kriser som nå er toppet av en verdensomspennende pandemi vil få oss til å satse på fredskultur i fremtiden i stedet for den gamle teorien om å forberede for krig hvis man ønsker fred. Kunnskapsrik og inspirerende som hun er, engasjerte hun oss mot tro på en ny tid i en fredeligere verden Dette kan bare skje.hvis vi benytter denne unike anledningen med miljø- og klimakrise i en urolig og militarisert verden der eksistensielle tanker nå rår hos mange mennesker. Vi ber også våre politikere om å bruke den anledningen Norge som medlem i Sikkerhetsrådet i to år for alt den er verd.
Les på hjemmesiden et punktreferat og powerpoint fra hennes foredrag, samt et brev til politikerne med oppfordring til Norge som to-årig medlem av Sikkerhetsrådet om bruk av denne enestående anledningen.
Etter en god natt til å bearbeide fremtidsfrøene som ble sådd kvelden før, våknet vi opp til strålende sol – og morgenbad og yoga for morgenfugler.
Naakow Grant-Hayford styrer Galtung- instituttet i Basel og er en av Johan Galtungs nærmeste medarbeidere.Det var lenge coronausikkert om han ville kunne reise inn i Norge, og av samme grunn har han måttet vente lenge på sitt ghanesiske pass Med kvittering og forsikring fra den ghanesiske ambassaden i Berlin og forsikring fra U.D.om å få komme inn i landet for den fredsundervisning som var hans ærend, ble han dessverre likevel stoppet på Flesland i Bergen. Han måtte dessverre returnere til Basel tidlig neste morgen etter lange forhør og med uforrettet sak. Men til stede på storskjerm tilbake i Basel igjen, holdt han et interessant «State of the world» – foredrag lørdag morgen om det som etter hans mening er de største utfordringer verden står overfor idag:
1.Smarttelefoner,
(surveillancecapitalism). Han brukte lang tid på dette punktet, som har forandret verden og begrenset intimitetssfæren nesten totalt..
2.Neste punkt er av økologisk karakter.Menneskene forbruker jordens ressurser som om de skulle være ubegrensede. Artsmangfoldet både hos planter og dyr minker i rivende fart. Jord, luft og vann er forgiftet og besudlet, situasjonen er meget alvorlig for alt liv på kloden. Omlegging til helhetlig, økologisk tenkning og handling er den eneste farbare og naturlige vei, og det haster å legge om
3.Fremtiden avhenger fullstendig av hvorledes verdens stater og ledere forholder seg til dette overveldende eksistensielle problemet.
Disse tre punktene var hovedbudskapet i Grant-Hayfords «State of the world» – foredrag som denne gangen ikke handlet om spesielle regioner, stater eller ledere.
Meningen var at han nå skulle intervjue sin mentor, Johan Galtung om hans syn på verdenssituasjonen i august 2020. Men dessverre sviktet teknikken så sterkt at intervjuet ikke lot seg gjennomføre. Noen glimt av en fredfull og mild Johan Galtung med sin skarpe, analyserende evne fikk vi likevel.
Litt ut i forrige uke svarte Galtung på telefon på tre spørsmål som han hadde fått skriftlig gjennom Hardangerakademiet fra symposiedeltakere. Det var en glede å snakke med ham, og han hilser hjertelig til alle Hardangerakademiets venner. Svarene er bragt til symposiedeltagerne
Etter Naakow Grant-Hayfords mening er det av stor viktighet at Johan Galtungs løsningsorienterte
To kurs blir nå forberedt og vil bli tilbudt alle som er interessert gjennom Hardangerakademiet. De vil bli lagt ut på våre hjemmesider så snart vi mottar dem.
Det første er et 12 ukers on-linekurs i Transcendmetoden slik det blir undervist på 300 universiteter rundt om i verden. Det er meningen at dette kurset skal avsluttes med en 12-15-dagers samling på Jonatunet . Naakow Grant-Hayford benevner kurset med et smil «»How to think like Galtung.»
Det andre kurset som de to skal ha sammen on line har benevnelsen
«The fall of the U.S.empire.»
Tider og praktiske detaljer vil bli lagt ut.
Synøve Faldalen, som har fulgt Johan Galtung og hans konflikthåndteringsarbeid i mange år, har også utviklet et program for barn, familier og senere også for håndtering av konflikter på arbeidsplasser. Disse har hun utviklet sammen med familiemedlemmer i tett samarbeid med Johan Galtung selv. Sabona heter dette programmet (Jeg ser deg). Det har vært prøvet ut og øvet i flere skoler og barnehager i Norge med stort hell. Og på arbeidsplasser. Synøve Faldalen gav oss en morsom og levende innføring i bakgrunnen for og praktisering av Sabona.
En siste post på dagens arbeidsprogram var en workshop med tre emnevalg:
1. Praktiske øvelser av Sabonametoden ved Synøve Faldalen.
2. F.N.s atomvåpenforbud – hva kan fredsbevegelsen gjøre for at Norge skriver under avtalen? Ved Susanne Urban og IKFF.
(En fersk undersøkelse viser at mer enn 75% av Norges befolkning vil at Norge skal signere denne listen av land som ønsker forbudet. Den har så langt 122 underskrifter. 44 av dem har ratifisert, flere av dem nå de aller siste ukene.)
3.Yogakurs ved Ida Sørheim.
Etter en god festmiddag var det tid for en sommerkveld i den vakre parken nedenfor Jonatunet. Bak den fine andedammen, bebodd av en andefamilie på fem,( som deltok i programmet der nede!), hadde Birgitte Grimstads fire vakre scenetepper, ett for hvert av naturens elementer, vaiet i vinden et helt døgn. Til dramatisk musikk kom nå «Elementenes og dyrenes protestparade mot menneskenes dårskap» vandrende med kunstneren og hennes høyt hevede lyre i spissen. Etter hennes appell beveget dyr og fugler seg en for en mot den menneskelige forsamlingen med fortvilelse og vrede før de i stille og verdig vandring trakk seg tilbake.
Åsmund Bakke, leder for Folgefonni Breførarlag, er et av rådsmedlemmene i Hardangerakademiet. Han fortalte oss nå om Folgefonnas historie gjennom årtusener, en svært dramatisk historie, ikke minst mot bakteppet av at breen nå er minkende igjen, men i atskillig hurtigere tempo enn de gangene det «bare»var naturens egne svingninger som var på ferde.
Han avsluttet med å fortelle et sagn fra den gang isen sist forsvandt og ga grobunn for et folk som ble overmette av den rikelige grøden den fruktbare morenejorden skjemte dem bort med. Det sies at det enda er etterkommere av dette folket i Jondal, avsluttet han med, ja, det finnes to sorter jondølinger, de overmette og de som nøyer seg med lite!
Som takk for god historiefortelling kvitterte Birgitte Grimstad med et av Geir Tveitts stev om Folgefonni.
Nå tok Sondof Rabbe frem trekkspillet sitt og svingte opp med den ene gode visen etter den andre til en herlig felles sangstund.
Da bålet flammet opp mot himmelen på bakketoppen fulgte vi alle etter spelemannen opp mot bålet til mer musikk, fortelling og diktlesing i den lune sommerkvelden.
Etter hvert spilte også regndråpene så pass lystig med i laget at alle symposiedeltakerne trakk inn i spisesalen hvor stearinlysene ble tent og Birgitte Grimstad tok frem sin gitar. Det ble en uforglemmelig konsert som sitter like sterkt igjen hos dem som hørte henne for første gang som de eldre av oss som hadde gledet oss lenge til dette gjenhøret. Hennes protestsang rørte så sterkt som noen gang med sin dirrende og dype tone, og hennes barnlige og lette viser hadde samme rytmiske snert og dvelende både vokaler og konsonanter som hun fasinerte og inspirerte barn i alle aldre med for 40 år siden. En stor opplevelse!
Derfra var det bare en natt til Wenche Haukland igjen gikk gjennom huset og vekket til ny frisk med liflige toner fra sin fløyte.
Ingeborg Breines både åpnet og avsluttet sommerens fredssymposium.
Med en enestående nordisk freds-og kulturreise hun sammen med Birgitte Grimstad og nå avdøde Trine Eklund arrangerte til Russland på vårparten for vel to år siden som bakteppe, fortalte hun interessant og engasjerende hvurdan et direkte og utrettelig arbeid for fred for eksempel mellom naboland kan komme i standl:
Den lille gruppen som reiste hadde forberedt seg godt til reisen med dens møter, konserter og begivenheter og Tok med seg gaver i form av sang, musikk og kjennskap til vertslandets historie og kultur.
De ble takket for at de kom på besøk med åpne og vennlige ansikter i en tid som er tragisk preget av mistanke og angst som gir grobunn for et forhold som etter hvert preges mye av et tilstivnet fiendebilde. Dette mellom naboer som har mye å takke hverandre for gjennom lang felles historie med gjensidig hjelpsomhet.
Hun hadde kalt sitt søndagsforedrag «Naboer som venner, ikke fiender» og snakket inntrengende om vennskap gjennom kjennskap og felles liv og historie, gjennom gode som vonde opplevelser og dager.
Få bukt med fiendebilder!
Frykt er kontraproduktivt!
Russlandsreisen ble fulgt opp med et stort russisk/nordisk seminar i Oslo året etter.
Hvem vet, kanskje kan det inviteres til Vestlandet i neste omgang?
Mange forhold om krig og fred ble berørt i foredraget, blant annet utviklingen av Nato, som begynte som en nordatlantisk forening som hadde som oppgave å støtte U.S.A., holde Russland borte og Tyskland nede.
Gå inn på sommerens fredssymposium på vår nye hjemmeside Hardangerakademiet.no og hør Ingeborg Breines`foredrag på Soundcloud der.
En varm takk til alle som deltok på Fredssymposiet sommeren 2020 og delte sine tanker, fortellinger og skatter med hverandre i felles bestrebelser mot fred på vår jord.
«Vita skal me – og vona visst, at ånd skal vinna på troll til sist.»
Johanne Margrethe Hartwig,
koordinator for sommerens fredssymposium.